1.2 Slik er en aksjeindeks bygget
En aksjeindeks måler utviklingen til en gruppe aksjer. Men hvordan aksjene vektes, betyr mye for hvordan indeksen beveger seg.
Markedsverdivektet
De fleste indekser vektes etter markedsverdi – aksjekursen ganget med antall aksjer. Jo større selskapet er, desto mer teller det. Eksempler: S&P 500, Nasdaq 100, DAX, FTSE 100 og OBX.
Det betyr at noen få kjempeselskaper kan styre hele indeksen. I S&P 500 har de største teknologiselskapene i perioder utgjort over en tredjedel av indeksen. Faller de, faller indeksen – selv om flertallet av de 500 selskapene stiger.
Prisvektet
Noen eldre indekser vektes etter aksjekursen. Et selskap med høy kurs teller mest – uansett hvor stort selskapet er. Eksempler: Dow Jones og Nikkei 225.
Kursindeks og avkastningsindeks
- En kursindeks måler bare kursendringene. Når et selskap betaler utbytte, faller kursen – og indeksen faller.
- En avkastningsindeks regner utbyttet som reinvestert. Tyske DAX og norske OBX er avkastningsindekser.
Forskjellen betyr noe når du handler CFD-er, fordi utbyttejusteringene er forskjellige. Det lærer du om i modul 3.
Hvorfor handle indekser?
- Spredning: Én dårlig nyhet fra ett selskap betyr lite.
- Likviditet: Lav spread og høy omsetning.
- Ren eksponering mot økonomien: En indeks gir deg «hele markedet» med én handel.
Kjenn de største selskapene
Finn ut hvilke 5–10 selskaper som veier tyngst i indeksen du handler. Når disse legger frem kvartalstall, kan hele indeksen bevege seg kraftig. For Nasdaq 100 og S&P 500 er det de store teknologiselskapene. For OBX er det særlig Equinor, DNB og de store sjømat- og industriselskapene.
Kort oppsummert
- De fleste indekser er vektet etter markedsverdi – de største selskapene teller mest.
- Dow Jones og Nikkei 225 er prisvektet – høy aksjekurs teller mest.
- DAX og OBX er avkastningsindekser, der utbytte regnes som reinvestert.
65% av ikke-profesjonelle taper penger når de handler CFDer med denne leverandøren.