3.1 Start med målet: tidshorisont og buffer
En god forvalter spør aldri først «hvilke fond liker du?». Det første spørsmålet er alltid: Når trenger du pengene? Svaret bestemmer nesten alt annet.
Tidshorisonten avgjør hvor mye risiko du kan ta
Aksjer kan falle 30–50 prosent, og det kan ta flere år før de henter seg inn. Penger du trenger om to år, bør derfor ikke stå i aksjer. Penger du ikke trenger på 15 år, tåler svingningene mye bedre – og får historisk sett bedre betalt for det.
Tre bøtter
- Bufferen (0–2 år): 3–6 måneders utgifter på høyrentekonto. Dette er ikke sparing – det er en forsikring som gjør at du aldri må selge aksjer i et krakk.
- Mellomlang sikt (2–7 år): bolig, bil, utdanning. Mest renter, gjerne noe aksjer jo lengre tid det er igjen.
- Lang sikt (7 år eller mer): pensjon, frihet, barnas fremtid. Her gjør aksjer jobben.
Før du investerer: rydd opp
- Dyr gjeld først. Forbrukslån og kredittkort koster ofte 15–25 prosent i rente. Å betale ned slik gjeld er en «garantert avkastning» ingen fond kan slå.
- BSU før fond, hvis du er ung og kan bruke den. Skattefradraget er vanskelig å slå.
- Pensjon i jobben: Sjekk hva arbeidsgiveren sparer for deg, og hvilken risikoprofil pensjonen har. Den er en del av porteføljen din.
Ola fordeler arven
Ola setter 150 000 kroner på høyrentekonto som buffer og til en ny bil om to år. De resterende 1 850 000 kronene skal stå i minst 20 år. Det er bare den delen han bygger en portefølje av.
Prøv selv
Del pengene dine i de tre bøttene. Skriv ned beløpet i hver, og når du tror du trenger dem.
Kort oppsummert
- Tidshorisonten avgjør hvor mye risiko du kan ta.
- Bufferen på høyrentekonto gjør at du aldri må selge aksjer i et krakk.
- Betal ned dyr gjeld før du investerer.
65% av ikke-profesjonelle taper penger når de handler CFDer med denne leverandøren.