3.3 Hva er en valuta egentlig verdt?

Renter og nyheter forklarer det meste av hvordan valutaer beveger seg fra uke til uke. Men over mange år virker også andre, tregere krefter.

Kjøpekraftsparitet

Ideen bak kjøpekraftsparitet er enkel: En vare bør koste omtrent det samme i ulike land når prisen regnes om til samme valuta. Er en valuta «for sterk», blir varene i landet dyre, eksporten faller – og over tid svekkes valutaen.

The Economist har publisert Big Mac-indeksen siden 1986: De sammenligner prisen på en Big Mac i ulike land. Norge har gjennom mange år vært blant landene der burgeren er dyrest – et tegn på at kronen, målt på denne måten, er sterk sammenlignet med kjøpekraften.

Hvorfor hjelper det lite på kort sikt?

Valutaer kan avvike fra kjøpekraftsparitet i mange år. En valuta som er «for dyr», kan bli enda dyrere hvis renten er høy og kapitalen strømmer inn. Kjøpekraftsparitet sier noe om retningen over 5–10 år – ikke om neste uke.

Handelsbalanse og betalingsbalanse

• Handelsbalansen er forskjellen mellom eksport og import av varer.
• Betalingsbalansen omfatter også tjenester, renter, utbytter og investeringer.

Et land med store overskudd – som Norge, Sveits og Japan – har en jevn strøm av valuta inn. Det støtter valutaen over tid, særlig i kriser.

Kapitalstrømmer

I dag er strømmene av investeringer mange ganger større enn strømmene av varer. Når utenlandske investorer kjøper aksjer og obligasjoner i et land, må de kjøpe valutaen. Det er derfor renter og avkastning betyr så mye mer for valutakursene enn handel med varer.